TILBAKE TIL KOHROG

På vei tilbake til Kohrog

Før vi dro her ifra, ville vi ta en tur opp til noen gamle ruiner. Vi fikk noen lkale gutter til å vise vei. De gikk bare i noen utslitt krogs, og eg ville ikkje være noe dårligere så gjekk gikk i mine fake Puma flipp-flopper. Noke eg skulle angre på. ikkje bare var det bratt og ulendt terreng, men det var masse tornebusker også, og disse stakk rett gjennom og opp i foten. Når vi nærma oss topp vart det litt lettere. utsikten fra toppen var utrolig flott! (Veit ikkje kor ofte eg kan skryte av utsikten her, før ordet mista sin mening, men eg har lagt ut masse bilder på FACEBOOK)
Vi satt rundt ruinen og tok en pust i bakken, men Geir vart ivrig og fikk en guiden til å vise vei videre oppover til en ny liten topp, i håp om å få en bedre utsikt over Peak Komunizma. Tror ikkje det var veldig velykka, men han hadde vist et koselig møte med en gammel dame som satt å passa på geitene sine eller noke der oppe. Koselig tur ihvertfall.
Så måtte vi ned att. Og det var ikkje noke bedre å gå ned i flipp-flopper en ka det var å gå opp!
Nede i landsbyen igjen stod vi å så på noen bønder som drev å kvuste noe korn, ved å jage noen esler rundt i en sirkel over kornet som lå på bakken. Litt på "gamlemåten"

Neste stopp var noen gamle buddhist monumenter. Også her fikk vi noen lokale unger til å vise vei, men denne gangen var det en hel flokk....8 10 stk i hvertfall. Sjølv om det var berre 5-10 minutter opp en skråning. Her var det også et naturlig oppkom av mineralvann. rett ut av fjellveggen, med naturlig kullsyre og allting. Smakte litt som Farris. Det har eg aldri sett før! vi fylte flaskene men så snart det vart litt tamt, smakte det lagt ifra så godt som det først gjorde. Smakte mer som manne-svette, for å være ærlig, men i enn varm å lang biltur for man nøye seg med det man har. Ikkje så mange butikker der. Den ene vi fant hadde det vi trengte. Litt mat, øl og film. Viste seg senere at det vi trodde var Kodak 35mm iso200, var egentlig noe kinesisk-produserte tullefilm med iso400. Skeiv perforering og full pakke! Her møtte vi også en tysker som vi tidligere møtte i Osh. Han stod her og lurte litt på korleis han skulle komme seg videre, og selfølgelig fikk han sitte på med oss.

Neste stopp var hot-springs. Forfriskende, til en viss grad, men det er ganske vanskelig og venne seg til den noget stramme odøren. Møtte også en tysktalende  kar her som spurte oss om vi ville være med å ta en mat bit. Vi takke selfølgelig ja og spurte ka han hadde å by på. "Kartoffel mit fleisch....naturlich!" var svaret vi fikk. Vodka var også involvert!
Skåling og høy stemning!
Tilbake i bilen hadde vi den lange strekningen tilbake til Kohrog. Det var mørkt når vi kom tilbake. Her oppstod det også en situasjon der, sjefen til sjåføren vår plutselig ville at vi skulle betale mer en tidligere avtalt. Etter en lengre krangel over telefon endte det med at sjåføren plutselig bare dro sin vei før vi fikk gjort opp for oss. Det var natt og det begynte å regne så vi gjekk tilbake til gjestehuset vi overnatta i tidligere. Vi viste ikkje heilt korleis vi skulle gjøre opp for oss, men siden sjåføren bare hadde dratt var det lite vi kunne gjør.
Etter en god frokost dagen etter labba vi nedover til den lokale Autovoksal-en for igjenå hive oss ut i en ny diskusjon om pris. Denne gangen skulle vi nord-østover til hovedstaden Dushanbe. Belgiern som egentlig hadde ansvaret for å betale for turen vi hadde hatt skullenord-vest i den retningen vi tidligere kom ifra. Vi møtte igjen sjåføren her. Han spurte etter belgieren, og vi følte vi ikkje hadde så masse mer valg enn å fortelle han det. vi ville jo gjøre opp for oss og vi kunne jo også gjøre opp oss i mellom seinere. Vi hadde jo email adressen hans! Senerehar eg fått vite at sjåføren fant igjen belgieren et stykke utenfor byen, og at han fikk pengene sine!

Disse Autovoksal-stasjonene er alltid et evinnelig sirkus. Men etterhvert fikk vi plass i en gammel russisk mini,mini-buss. På passasjersida var der en halvannen liters flaske, opp-ned med bunnen skjert av. Fra tuppen gjekk det en slange rett ned i motoren. Et slags simpet avkjølinssytem. enkelt og greitt.Vi var 12 stykker inne og det var skikkelig trang. Eg er glad eg på dette tidspunktet ikkje var klar over at turen skulle ta 24(!!)timer.

Herifra følgte vi forsatt grense-elva Pamir. Opp på en av de høgre overgangene fikk vi i tillegg motorstopp etter å ha kryssa over en elv. Veiane her opp var ikkje bedre en andre steder. Stoppen tok vel en tre kvarters tid. OG i tillegg...på min tiande dag med diare. Her hadde eg ingen valg anna en å kravle ut i ei steinrøys, midt på natta, og gjør det beste ut av det! Heile veien gikk det en lystig prat inni bilen. hovedsaklig mellom utlendingane og to jenter i baksetet(med trussler om giftemål).

At det tok så lang tid er vel ikkje spesielt rart. Heile tida måtte vi stoppe. for å leite etter bensin eller hjelpe noken å fikse en bil.....alltid et eller anna. Litt morsomt egentlig. Bilen hadde ikkje noke horn som virka, men som lagde en rar lite blåse-lyd. Midt på natta når eg satt og duppa av, vokna eg av at han "tuta" med hornet sitt og ropte ut vinduet etter bensin. Tidlig på morningen kom vi til Dushanbe